Hvor står den?
To sekunder. Bibliotekaren tjekker lige på hylden, hvad vi har af eksemplarer, og om de er hjemme.
Detaljer om materialet
Type
Cd (musik)
Format
1 cd
Sprog
sproget kan ikke bestemmes
Genre
electronicajazzjazz-dansk
Emneord
Emnetal
78.793:8
Indhold
Hush of ExpectationDunhPurrSub-ZeroIndustrious - Moving CastleArcticDis AppearenceGigongi - Three GeishasTrollDreamyMauritzuMari SiTidal
Beskrivelse
Indspillet i København 17. marts og 1. maj 2017
Forlag
Chant Records
Målgruppe
voksenmaterialer
Anmeldelser
Politiken, 2019-02-25
"Med hjælp fra en masse knapper har sangeren Randi Pontoppidan skabt spontan lydkunst ... Hvad kan man skabe af musik med en stemme - altså bare sin egen menneskestemme - og så en hel masse elektronik? Sangeren Randi Pontoppidan har brugt studietid i selskab med lyden af sig selv, som hun har loopet, filtreret og lagt ekko på, og resultatet er overraskende og smukt ... Det kræver teknik og øvelse at skabe 13 tracks som dem, der udgør Randi Pontoppidans soloalbum 'Rooms' og solisten, der med sin usædvanlige og afvekslende brug af stemmen overskrider normerne for almindelig sang, er da også konservatorieuddannet inden for både klassiske og jazzede vokalteknikker. Men hun giver slip på de klassiske normer, mens hun improviserer sig frem til sine egne numre"
Politiken, 2019-02-25
Jazznyt, 2019-02-20
"Randi Pontoppidan kan udtrykke noget og meget mere end de fleste, uden at hun siger eller synger et ord. Det bliver tydeligt på albummet Rooms. Det er Pontoppidans første plade i eget navn. Alt hvad man hører på pladen er bygget op fra Pontoppidans stemme. Hun anvender loops, effekter og elektronik til at skabe det helt unikke univers. Hun trækker på erfaringer fra freejazz, avantgarde, improvisation og elektroakustisk kompositionsmusik ... Det er let at anbefale Rooms til den nysgerrige lytter, der gerne vil på vokalrejse"
Jazznyt, 2019-02-20
Salt peanuts, 2019-02-17
"Vi får servert 13 sololåter med ordløs sang sammen med utsøkt bruk av elektronikk, og jeg blir sittende som fjetret over Pontoppidans fantastiske stemme, som kryper inn i sjelen og forblir der gjennom hele innspillingen. Og når hun avslutter med «Tidal», så føler jeg en kulde i vindkastene som kryper inn i marg og ben på en ytterst fascinerende måte. Og etter at hun har gjort seg ferdig, blir jeg sittende å tenke på om jeg hadde fått den samme kjølige vinterfølelsen om jeg hadde hørt denne platen en varm sommerdag. Men det skal garantert sjekkes ut, for dette er en plate som kommer til å surre på anlegget langt utover året, og lenge etter at sommeren har sagt takk for seg"
Salt peanuts, 2019-02-17